Fugl Føniks

 

Fugl Føniks er et fabeldyr med opprinnelse fra egyptisk mytologi, men legendene om denne finnes også i blant annet gresk og romersk mytologi. Sagnet går i korte trekk ut på at Føniks var en fugl som nærmet seg slutten av livsløpet, og den bygget et reir som ble antent av soloppgangen. Både redet og fuglen brant til aske, men opp fra asken steg Føniks som en ung, ny fugl høyt opp mot himmelen.

«Hvorfor skriver de om dette?» spør du sikkert, dersom du har valgt å fortsette å lese etter denne fantastisk spennende innledningen. Svaret er vel ganske opplagt; vi synes dette er et ganske godt bilde på utviklingen til Chixa i år.

Fjoråret kan på mange måter kalles et annus horribilis. Etter en rekordsvak første halvdel av sesongen tok klubben grep, og foten som sto plantet på bremsen ble fjernet. Vår hovedtrener Vanja evnet rett og slett ikke å få potensialet ut av troppen, og hun måtte til slutt pakke sakene sine. Etter hvert bidige tap – og de ble det en del av – ble skylden lagt på det faktum at vi hadde en ung og uerfaren tropp - også etter at vi tapte for Lyn, som hadde ett år lavere snittalder enn oss. Aldri noen selvransakelse, aldri noen ydmykhet. Det nådde et punkt hvor vi håpet at en av spillerne etter et tap ville kommentere «hva annet kan vi forvente, vi har tross alt en hovedtrener som er ganske umerittert på dette nivået».

Vår forrige trener rakk å skrive historie; Fart fikk sin første seier i Toppserien noensinne, etter en alt annet enn velspilt kamp på Hamar mot våre håpefulle. På det tidspunktet var det nok rimelig klart at første divisjon sto klar til å ta oss imot med åpne armer, hvilket skulle bevises.

Når dette er sagt: vi retter en stor takk til forrige hovedtrener. Uten henne er det usikkert om vi hadde opplevd like mange triumfer i årets sesong som vi faktisk har…

Troppen ser sterkere ut enn på lenge. Etter at Ingrid (nesten) la opp i fjor, ser vi et fantastisk nivå på keeperplassen. Tør vi kalle det den nye vinen…? Forsvaret har også blitt styrket av spillere som Ingrid Søndenå, som har fortid i et par klubber vi ikke er utpreget begeistret for. Det skal vi selvsagt ikke bruke mot henne; vi kan alle gjøre feil! I tillegg har vi fått et comeback fra Stine Reinås, som ikke bare sannsynligvis er førstedivisjons mest kompromissløse spiller, men som også skrev historie i år som første spiller til å bli tatt ut på landslaget fra nivå to. Vi har faktisk i skrivende stund ikke sluppet inn mål i år med Stine på banen!

Midtbanen er ung og lovende, med spillere som Justine Kielland, som er assist-dronning på laget, i tillegg til å være dødballekspert og corner-spesialist (to kasser rett fra hjørneflagget så langt!), Thea Loennecken, vår utrettelige terrier på midtbanen, og fremadstormende Elise Lundblad, som definitivt er et navn for framtiden, for å nevne noen. Disse tre er i skrivende stund 51 år gamle til sammen!

Når det gjelder angrepet, har Melissa Bjånesøy virkelig fått opp dampen i år. Hun er soleklar toppscorer i divisjonen, og hun har scoret i så mange kamper på rad at vi har mistet tellingen. I tillegg har Zara Jönsson, som er sin fars datter, tatt syvmilssteg i år. Begge disse spissene scorer som på bestilling, og i tillegg får de god konkurranse fra de andre angrepsspillerne. Iris Omarsdottir er fortsatt ung, men hun har allikevel vist ferdigheter og holdninger som langt overstiger hennes alder. Hun er, som så mange andre i troppen, på vei til å mestre det aller høyeste nivået i norsk fotball. I tillegg har vi Maiken Bjørndalen, som tidligere i år presterte fire mål i en og samme kamp. Og det er ikke veldig rart at hun finner veien til nettmaskene, for hun har over lengre tid trent på sikting og avtrekk med sin onkel, Ole Einar. Det må jo bare ende bra!

Nå er opprykket sikret, og vi kan fokusere på køppen. Vi tar imot Slumsøstrene fra Oslo Øst, og de har vi jo slått før i år. Etter å ha sett Chixas utvikling i år, mener vi de har en meget god sjanse til å triumfere også her. Og i motsetning til våre motstandere har vi hatt suksess på Ullevaal før, så det er vi som hører hjemme der!

Glemte vi å nevne at vi heller ikke neste år skal spille mot Røa i serien? Vi bytter nemlig plass med dem etter at de i hele år har levert kvalitet på banen hentet fra nederste hylle. Vil de evne å komme tilbake mot toppen igjen? Vi tillater oss å tvile. Huff, så trist.

Dæven! Vi klarte å skrive en hel artikkel uten å nevne Corona og de utfordringene pandemien fører med seg! Å, faen…

Vi er på vei til Ullevaal!

 

Klarer vi å lure noen denne gangen også, mon tro?

---