The end of an era
Hva definerer egentlig en legende? Det kan selvfølgelig være mye forskjellig, ut fra sammenhengen, men den sammenhengen vi er ute etter er selvsagt fotballen. Så for å presisere spørsmålet: hva definerer egentlig en fotball-legende? Er det frekke finter og blendende teknikk? Er det en skuddfot mer presis enn en Scud-rakett? Er det lagspilleren som alltid ofrer seg, og som ville kastet seg over en granat for å redde laget? Er det brobyggeren som når fram der andre feiler? Er det den kompromissløse takleren, som vet akkurat hvor høyt på leggen knottene skal treffe for å volde mest smerte? Er det publikumsfavoritten med glimtet i øyet og de friske uttalelsene?
Legendariske biceps!
Alt dette er selvfølgelig fantastiske egenskaper hos en fotballspiller, men dette er ikke definisjonen av en legende, i hvert fall ikke i vår virkelighet. Vi tyr til finkulturen, og leter fram svaret hos Shakespeare (det hadde du ikke trodd!). I The Tempest sier Prospero: ”We are such stuff as dreams are made on”, og det er nå våre diktanalyse-skillz, som vi lærte på ungdomsskolen, kommer til sin rett (stay in school, kids!):
Vi tar oss friheten av å bytte ut ”we are” med ”she is”. ”Such stuff as dreams are made on” betyr rett og slett at det er slike spillere som hele spillet, eller drømmen, er bygget på. Altså ikke en spiller som tilpasser seg spillet, men som tar hele greia og gjør til sitt eget.
For å dra definisjonen videre, vil vi trekke fram nok et høykulturelt sitat: ”Luminous beings are we, not this crude matter.” En legende er altså mer enn kjøtt og blod, men et opplyst vesen. For svulstig? Vi burde visst ha styrt unna den altfor fine kulturen, og holdt oss til Shakespeare. Sitatet er fra Yoda i StarWars…
Such stuff that dreams are made on. Her demonstrere Trine passion, vinnerinstinkt, og ikke minst spenst.
Alt dette pratet om legender er selvsagt inspirert av den triste nyheten om at en av de aller, aller beste nå legger fotballskoene på hylla. Trine Rønning har en karriere innenfor toppfotballen som strekker seg over 20 år. Hun begynte å spille fotball for Trondheims-Ørn det året hun fylte 16. Samme året ble hun tidenes yngste målscorer i en norsk cupfinale. Dette var for øvrig samme året som Stabæks herrelag grusa Rosenborg i cupfinalen på Ullevål.
Totalt har hun vunnet cupen åtte ganger (tre av dem med STB), og serien seks ganger (to av dem med STB). Hun har også spilt 164 A-landskamper for Norge, noe som er 54 flere enn John Arne Riise, som har flest landskamper for det norske herrelaget.
Den velkjente hylla hadde dessverre plass til Trines sko, så nå er det slutt!
Alt dette sier en del om Trine. Det forteller oss om en vinnerskalle av de skjeldne, men samtidig vet vi at hun krever mer av seg selv enn av sine medspillere. Hun er også flink til å gi tilbake til idretten, og hun jobber i hverdagen i NFF’s seksjon barn og ungdom. Hun er flink til å by på seg selv, og sier aldri nei til å ta en selfie med fans, eller skrive en autograf. Hun gir alt for fotballen, som hun er så glad i. Vi vet hun har utrolig mye å gi utenfor banen, og vi er sikre på at fotballen kommer til å prege hverdagen hennes i lang tid framover, selv om karrieren som toppspiller er over.
Trine byr på seg selv. Det er sånn vi er vant til å se henne!
Trine, du kommer til å bli savnet framover. Du har alltid hatt et godt forhold til oss på tribunen, og det setter vi enormt pris på. De ni siste årene som spiller var du hos oss, og du har blitt et av de virkelige symbolene på hva Stabæk dreier seg om. Vi satser på at du fortsatt vil være en del av Stabækmiljøet, alltid uansett, fordi du er umulig å erstatte. Det går definitivt ikke 12 av deg på dusinet!
Æ e bættre gla i fotbaill!
Takk for din innsats for fotballen, for Stabæk, for Chixa. Vi har et ord for å beskrive deg, og det er legende. Vi har også et ord for å beskrive hva vi mener om at det nå er over. Faen!
Alltid, uansett!
