Svanesang

Svanesang er betegnelsen på en kunstners siste verk, eller en dikters siste dikt. Uttrykket kommer av den feilaktige troen om at en sangsvanes kraftige skrik var en dødssang fra en ellers stum fugl. I overført betydning brukes uttrykket om den siste, av og til krampaktige, handlingen fra en person, gruppe eller liknende.

Hvor vil vi med dette? Dette kan umulig ha noe med Chixa å gjøre? Nei, direkte har det fint lite med Chixa å gjøre. De er svært levende, og alt tyder på at de er sterkere enn noensinne. Derimot er det svært relevant i forhold til vår kjære erkefiende Røa.

 

Det er liten tvil om at vi i UFQ har sett på Røa som vår viktigste rival. I løpet av de fire sesongene vi har fulgt Chixa, har det utvilsomt vært to lag i den øverste toppen av norsk kvinnefotball. I perioden har vi tatt ett seriegull, tre seriesølv og to cupgull. Røa har i samme tidsrom sanket to seriegull, ett seriesølv, to cupgull og to cupsølv. Imponerende statistikk for begge lag.

Innbyrdes har vi hatt et godt tak på Røa. Kun ved en anledning har vi tapt for våre rivaler fra feil side av kommunegrensen, og det var i tredje siste serierunde i fjor. På Fort Nadderud ble vi slått 1-3 av de - på den tid - regjerende seriemestrene. De resterende 7 seriekampene mot Røa har resultert i fire seiere og tre uavgjorte. Den største seieren i serien er 7-0. Alle de uavgjorte er på bortebane. I cupen har vi en seier etter straffekonk. Kampen husker nok de fleste; det sto 1-1 etter full tid og 2-2 etter ekstraomgangene. I straffekonken var vi overlegne. Den andre cupkampen vant vi 4-0. Totalt i obligatoriske kamper har vi imponerende 22-8 i målforskjell, sett bort fra straffekonken i cupfinalen 2011.

 

Vi avsluttet som kjent 2012-sesongen med 4-0 over Røa i cupfinalen. Deretter var det ferie. Stabæks sportslige ledelse brukte ferien til å erstatte søstrene Hegerberg, Kristy Moore og Ina Skaug. Dette ble gjennomført på en strålende måte. Som kjent har vi fått inn Elise Thorsnes, Stine Reinås og Julie Adserø. I tillegg har vi noen meget gode talenter på vei opp fra rekruttlaget. Hva har så Røa gjort i samme tidsrom? Og hvor er Røas rekruttavdeling?

Røa har valgt en svært utradisjonell – og tilsvarende effektiv - måte å fjerne et favorittstempel på. De har kvittet seg med store deler av første-elleveren sin. Listen over spillere ut så slik ut inntil nylig: Siri Nordby, Camilla Ose, Ingrid Søndenå, Madeleine Giske, Marte Braavold Johansen, Guro Knutsen Mienna, Marie Knutsen, Silje Lofthus og, som vi alle vet, Elise Thorsnes. Noen av de ovennevnte spillerne har lagt opp, en er gravid og resten skifter beite. Nye spillere i Røa-troppen inkluderer Runa Vikestad fra Kolbotn og vår gamle kjenning Super Mario. Situasjonen illustreres godt ved at troppen til Algarve cup i mars kun inneholder en eneste Røaspiller, nemlig Stabæk Support og UFQs største fan, Caroline Knutsen.

Nylig har de siste spikrene blitt hamret ned i Røas kiste. I tillegg til spillerne vi nevner over, har ytterligere to profilerte spillere forlatt den raskt synkende skuta. Lene Mykjåland takket av etter seks år i klubben, og vendte nesen mot togstasjonen på den andre siden av byen. Røa prøvde i et desperat forsøk å forhindre overgangen, da de mente spilleren var under kontrakt med dem. Fair enough, da er det jo bare å framvise en kontrakt, da? Mykjåland er såpass rutinert at hun ikke skriver to kontrakter med ulike klubber for samme sesong. Likevel har vi latt oss fortelle at Per Berg åpnet lommeboken sin og sendte 200.000 kroner vestover til Røa. For en spiller uten kontrakt. Så flott at Røa profiterer på sutringa si!

Den andre overgangen er en vi så fram til å kunne presentere her. Det så lenge ut til at Emilie Haavi var på vei til oss. Hun hadde ingen gyldig kontrakt med Røa, selv om de selvsagt hevdet at hun hadde det. UFQ & friends hadde samlet inn penger til å lønne henne, slik at en overgang ikke skulle koste klubben noe. Og Haavi ville til oss. Men historien gjentar seg; Per Berg åpner igjen sin overfylte bankkonto og punger ut 200.000 for en spiller som ikke er under gyldig kontrakt. Han viser økonomiske muskler vi ikke er i stand til å matche. Og nok en gang sitter Røa igjen med en god slump penger de ikke har gjort seg fortjent til. Som sagt; Haavi ville til oss. Og kanskje hun ender opp her en gang i framtiden. Vi er rimelig sikre på at hun vil trives bedre hvis det skjer.

I likhet med Trond Kirkvaags «Sipper’n» hadde Røa en lei tendens til å få viljen sin bare de grein høyt og lenge nok. Så lenge Per Berg belønner dem for den typen atferd vil nok denne strategien opprettholdes.

 

Hvordan har så Røa klart å skremme bort alle de gode spillerne sine? Vi har ikke altfor mange kilder på innsiden i Røa, men vi mistenker likevel at noe er riv ruskende galt. De har alltid skrytt av at de er en klubb med sterk lagånd. De har også sagt at selv om de kanskje ikke har den beste stallen spiller for spiller, har de allikevel hatt det beste laget. De har hatt et godt samhold, og de har jobbet for hverandre. Den tiden virker å være slutt. Nå er det tvert imot slik at spillerne ønsker å spille for andre klubber for mindre lønn. Vi tror absolutt ikke dette er spillernes skyld, men derimot et resultat av slett ledelse. Vi vet at Stabæks ledelse ikke fører sine spillere bak lyset. De lover ikke økonomisk velstand. De forteller hver spiller at plassen på laget må fortjenes. De tilbyr ikke gull og grønne skoger. Det de tilbyr er de beste trenerne, den beste klubben og de beste supporterne. Mon tro hvordan Røas ledelse jobber?

 

Røas svanesang, deres siste krampetrekning, var på Sparebank 1-banens kunstgress en lørdag morgen i februar. Chixa sendte Røa hjem med 0-6 i bagen. Resultatet var flatterende. For Røa. Caroline GH gjorde akkurat som hun ville på midtbanen, og hun endte med to scoringer og et par målgivende. Andre målscorere var Ida, Melissa og IK. I tillegg tegnet en Røaspiller seg på scoringslisten etter å ha puttet ballen i eget mål. Etter kampen gråt Røa-spillerne i garderoben. Kanskje fordi de skjønte at de ikke lenger var relevante. Dynamite Girls var blitt til kinaputt-pikene.

 

Er det ikke deilig å ha noen å hate? Ordene tilhører Raga Rockers, og de gir like mye mening i dag som de gjorde da sangen ble utgitt i 1990. Hat på fotballbanen kommer ofte av respekt eller frykt. Vi har ikke lenger noe å frykte fra Røa, og respekten har vel ikke akkurat økt i det siste. «Oderint dum metuant», sa keiser Caligula. Oversettelsen lyder «la dem hate, så lenge de frykter». Det er tross alt bedre at noen hater deg enn at ingen bryr seg. «Den verste synd overfor våre medskapninger er ikke å hate dem, men å være likegyldige overfor dem, det er umenneskelighetens essens.» Ordene tilhører George Bernhard Shaw. Handlingen tilhører oss…

Så sant som det er sagt.

 

Kanskje var det en viss symbolikk i at cupfinalen 2012 ble spilt på Åråsen. Kanskje var det fordi Røa sendte hat-stafettpinnen over til LSK. Vi har innsett at det nå er den retningen vi må styre hatet vårt. Vi tror ikke det blir veldig vanskelig.

Takk for følget, Røa.

---