Katrine i 200

Mandag 11. mars blir en merkedag for de av oss som følger Chixa. Nei, Stabæk spiller ikke kamp den dagen, men mange av spillerne er ute på internasjonale oppdrag, for å forsvare sine respektive land i Algarve Cup i Portugal. Norge møter Tyskland, samtidig som Danmark møter regjerende verdensmester Japan. Og det er i den sistnevnte kampen begivenheten inntreffer. Når kampen begynner klokken 12.20, blir danskene ført på ut på banen av sin kaptein, Katrine Pedersen, i hennes landskamp nummer 200.

Katrine debuterte for Danmarks A-landslag den 14. september 1994, som venstre back. Senere har hun spilt de fleste landskampene sine i midtforsvaret, mens hun i de senere år har eid den defensive midtbaneplassen, som er hennes favorittposisjon. Den første kampen var en vennskapskamp mot Nederland. Katrine spilte hele kampen, som endte 1-0 til Danmark. Hennes daværende landslagssjef tok en kikk i krystallkulen og spådde at Katrine ville få mange kamper i landslagstrøya. Og det ble jo ikke helt feil…

Katrine, som er fra en håndballfamilie, begynte sin karriere i klubben fra hjemstedet; Stensballe utenfor Horsens på Øst-Jylland. Vi registrerer at det i nærheten også finnes steder som Ballebo og Svinballe. Dette har ingenting med saken å gjøre, men vi føler likevel det er verdt å nevne.

Vi har hørt det skal være dejlig å være norsk i Danmark. Skeptisk!

 

Etter å ha gjort unna omtrent hele juniorkarrieren i Stensballe, med flere uofisielle danske juniormesterskap på CV’en, meldte hun overgang til Hjortshøj-Egå IF, kjent som HEI. Egå er en forstad til Aarhus. Ni sesonger i HEI resulterte i to gull, fire sølv og tre bronse i serien, i tillegg til cuptriumf. Når Danmark var erobret, satte Katrine kursen mot fotballøya, noe som resulterte i seriemesterskap og cuptriumfer i Fulham. Deretter gjorde hun Tromsøværing av seg, og meldte overgang til Fløya i norsk Toppserie. Fasit her var en femteplass og to tredjeplasser i serien, før Djurgården/Älvsjö ble neste stoppested. Her ble Katrine brukt på feil posisjon, i tillegg til at spillestilen til laget ikke var hva Katrine ønsket. Som hun selv sier det: Hun foretrekker å spille fotball, ikke sparke fotball. Sverige ble for øvrig det eneste landet hun har spilt i hvor hun ikke har blitt seriemester, i og med at Djurgården/Älvsjö havnet på sølvplass i 2006.

I 2007 returnerte Katrine til norsk fotball. Asker ble hennes nye klubb, og hennes to sesonger her resulterte i to besøk på det nederste trinnet på seierspallen. Deretter var det, som vi vet, slutt på Askers kvinnelag i fotball. Neste stopp er Stabæk. Denne historien kjenner vi godt: fire sesonger har resultert i ett seriegull, tre seriesølv og to cupmesterskap. Alle disse med Katrine som ubestridt kaptein. Av andre meritter kan vi nevne at hun er æresmedlem av Stensballes IF, hun har en seier og ytterligere to nominasjoner til Årets kvinnelige spiller i Danmark, en nominasjon til Årets kvinnelige spiller i Norge samt at hun ble kåret til Årets Profil i Norge av Niso-gallaen i 2012. I tillegg ble hun i 2007 tatt ut til FIFAs verdenslag, men meldte her avbud. Innimellom alt dette har hun også fullført utdannelsen sin, og hun jobber som lærer på NTG ved siden av fotballen.

Den mannlige fotballspilleren i verden med flest landskamper er Ahmed Hassan fra Egypt. Han står så langt med 184 kamper for sitt land.  For kvinner er det amerikanske Kristine Lilly som har en uslåelig rekord; hun stoppet på ufattelige 352 kamper. Det skal nevnes at det amerikanske landslaget langt på vei erstattet seriespill i USA i noen sesonger. Dette er en forklaring på hvorfor hele 8 av 11 på listen over spillere med mer enn 200 landskamper er amerikanske. Katrine blir nå den tolvte spilleren på denne svært eksklusive listen. Og kommer hun opp i 205 kamper, vil hun være på syvende plass.

Vi tror det er flere grunner til Katrines suksess på fotballbanen. Som tidligere nevnt er hun en eksponent for å spille, framfor å sparke, fotball. I tillegg har hun, ved siden av et utvilsomt talent, en høy selvdisiplin, god treningsmoral og en fantastisk vinnerskalle. Hun representerer de beste verdier på banen. For eksempel hadde hun store problemer med å gjennomføre trenerens taktiske plan med å få et gult kort i en VM-kvalkamp, for å sone karantene i en mindre viktig kamp. Hun fikk også en tilbakemelding om at hun gikk altfor fort av banen, uten å drøye tiden, da hun fikk sitt eneste røde kort så langt i karrieren. Vi tror ikke det ligger for Katrine å spekulere i skitne triks og ufine metoder. Hun er en ren spiller med høy moral og et svært godt utviklet konkurranseinstinkt.  Og dette er det som har gjort henne til kaptein både for det danske landslaget og for våre egne Blaa jenter.

Katrine: Om ikke din lidenskap til fotball har gjort deg til et barn, har den i hvertfall gjort deg evig ung. (De som ikke skjønte denne, må lese boka hennes!) Gratulerer med 200 landskamper. Og lykke til med de neste 100…

 

---