Ventetida er over
Men det kommer neppe til å falle snø i natt.
Chixa har ikke spilt en obligatorisk kamp siden 4. august, da Kattem ble slått 5-0 på hjemmebane. Ja, vi sa 5-0, og vi er like overrasket som alle andre. Ikke 5-1!?! Nå er det rett før det braker løs igjen, med toppoppgjør mot fugleskremslene fra togstasjonen førstkommende lørdag.
“The waiting is the hardest part”, sang Tom Petty and the Heartbreakers, og det hadde de helt rett i. Tiden går som kjent saktere når man venter på noe. Hva har vi så fylt tiden vår med i disse ukene?
Vi har selvfølgelig fulgt guttas kamp for å holde seg i Tippeligaen. I løpet av den siste tiden har de klart seiere mot både Ulf og Odd, og i neste kamp satser vi på å knuse Fredrik. Skjer dette, kommer fornyet kontrakt til å være innenfor rekkevidde. I tillegg har Stabæk klart å spille uavgjort mot seg selv, i en kamp der dagens lag møtte et All-Starlag bestående av helter fra svunne tider. Svært underholdende på Nadderud, og festen etterpå var heller ikke ueffen. Selv om vi er overbevist om at det finnes de som gjerne vil glemme festen etterpå, etter at vi fikk bevitne framføring av både Främling og Diggiloo Diggiley for åpen mikrofon. Eller hva, Pontus Farnerud?
Vi har bevitnet det norske A-landslagets bravader (herrer), der de har kommet halvbra i gang med VM-kvalifiseringen til Brasil 2014. Likevel har vi en mistanke om at det ikke er sport og resultater som har hatt mest fokus når det gjelder landslagsgutta. Husker alle hvem vi har spilt mot?
Vi lot oss imponere over Rune A. Jarstein, og vi nominerer ham til Egebergs ærespris. Denne prestisjetunge prisen deles ut til utøvere som har hatt internasjonal suksess i en idrett og (minst) nasjonal suksess i en annen. Jarstein har kanskje ikke hatt internasjonal suksess på fotballbanen ennå, men at han har temperamentet som skal til for å bli en kampsportutøver i verdenstoppen tviler vi ikke et øyeblikk på. Dessuten har han satt ny nordisk rekord i headsetkasting uten tilløp.
John Arne Riise har tatt Twitter-pause, etter at han helt rettmessig følte at han ikke har fått nok oppmerksomhet for sine prestasjoner på fotballbanen. Vi i UFQ vil gjerne gratulere rødtoppen med sin rekord; han har flest A-landskamper for Norge. For menn, vel å merke. Vi kjenner nemlig opptil flere jenter som har flere landskamper enn John Arne.
Vel er Katrine Pedersen dansk, men hun har spilt 190 landskamper, eller omtrent like mange som Kjetil Rekdal, Lars Bohinen og Mini Jakobsen til sammen. Eks-Chick Solveig Gulbrandsen er oppe i 156 kamper, Trine Rønning er foreløpig oppe i 129 kamper, mens kaptein Ingvild Stensland har nådd 115 kamper i de norske fargene. Alle disse har langt flere kamper enn Riise. I hvert fall John Arne. Den med flest A-landskamper i fotball for Norge heter også Riise, med fornavn Hege. Hun spilte 188 av dem. Sorry, John Arne. Vi tar av oss hatten for den prestasjonen det er å spille 105 landskamper, men vi synes vel kanskje du får nok oppmerksomhet som det er. Hva med å slå et slag for dine overkvinner på denne statistikken?
Hvorfor har egentlig jentene så mange flere landskamper enn gutta? En av grunnene til det er nok at bredden er større i toppsjiktet hos gutta, men det finnes andre grunner. Jentene har en tendens til å kvalifisere seg til turneringer, som EM og VM. Da blir det flere kamper totalt. A propos; vi gratulerer Norges fotballjenter med å kvalifisere seg til neste års EM i Sverige. De to siste kvalifiseringskampene ble spilt på Ullevål, mot henholdsvis Belgia og Island. Begge kamper endte med ettmålsseier, og dermed ble Norge gruppevinnere og direkte kvalifisert. Begge kampene var spennende, der bortelagene trykket på for utlikning mot slutten. Særlig mot Island ble det spennende, for en utlikning der hadde sendt Island til EM og Norge til playoff. Og er det noe Chixas landslagsspillere ikke trenger nå, så er det et enda tettere kampprogram, med både serie, cup og Champions League i ukene som kommer. Uansett ble Postmannsdottir, Melkemannsdottir og Tv-reparatørsdottir for små for det norske laget. Resultatene er bra for Kvinnefotballen. Vi tror 14-0 seier over Bulgaria skremmer tilskuere bort fra stadion, mens de jevnspilte oppgjørene trekker publikum til arenaene.
Landslagsspill har dessverre av og til en skyggeside. Denne gangen – og det er ikke akkurat første gang – gikk det ut over Trine Rønning. Ett stk skadet menisk i Belgia-kampen plasserer Trine på skadelisten for en periode. Heldigvis var det menisk, og ikke korsbånd, men skadet er hun like fullt. Hun går dermed glipp av den viktige kampen mot Lillestrøm, i tillegg til møtene med Brøndby i Champions League. For andre året på rad må altså Trine være tilskuer når Chixa prøver seg mot Europas ypperste. Vi kan ikke skjønne annet enn at Chixa, av respekt for Trine, må slå ut Brøndby, sånn at vi får se Trine i CL senere i turneringen. Vi velger å tro det skjer.
Chixa spiller storkamp i LSK-hallen lørdag 22. september klokken 16.00. Deretter er det Champions League på Nadderud onsdag 26. september klokken 19.00, med returoppgjør i København en uke senere. En og annen seriekamp innimellom også, før vi møter Amazon Grimstad borte i semifinalen i cupen 10. oktober. Vinner vi denne blir det cupfinale igjen – denne gang på Åråsen!!????? Mye er sagt om dette, så vi skal ikke utbrodere for mye, men Åråsen? NFF, ta dere sammen. Dette er uverdig. Ansett noen som KAN gress og bruk Ullevål fra nå av. Alt annet er bare tull.
Ventetida er over, og høsten er her for alvor. Og snart skal vi til Kjøben. Vi glær oss!