Halvveis framme og langt igjen.
Ok, vi har unnagjort noe mer enn halve sesongen, og etter 14 av 22 seriekamper ligger vi på andreplass. Vi har fortsatt ikke tapt noen kamper, men vi er uansett ett poeng bak LSKKFK. Det har vært stille fra oss på chixa.no en stund nå, men her er en liten oppsummering av sesongen så langt.
Dette er 5-1-sesongen. Det er ikke alle resultater som sitter like godt klistret til hjernebarken, men etter et kjapt søk på verdensveven har vi funnet ut at Chixa i år har vunnet 5-1 over Vålerenga (borte, runde 1), Sandviken (hjemme, runde 2), Trondheims-Ørn (borte, runde 5), Kattem (borte, runde 10) og Klepp (hjemme, runde 11). I tillegg ble det 5-1 over Sandviken borte i runde 12 – vel og merke hvis vi bare regner med andre omgang.
Vi har spilt fire uavgjorte kamper. Tre av dem på bortebane. To av dem fortjent. Det er lite å si på utfallet av bortekampene mot Arna-Bjørnar og Røa, som begge endte målløst. Det er mer å si om arbeidsuhellet hjemme mot Vålerenga, av alle lag. Nykommerne i Toppserien klarte 3-3 på Fort Nadderud. Etter kampen så Chixa ut som om de hadde blitt ranet (noe som ikke er langt fra sannheten), mens slumsøstrene fra Oslo Øst feiret som om de hadde vunnet serien. Samme fenomenet så vi i Sofiemyr Swimmingpool (vi skjønner godt hvorfor det heter Sofiemyr), etter at tradisjonelt vriene Kolbotn svømte seg til 2-2. Klovnbotn-jentene feiret med svømmetak i det gressfylte vannet bortover mot de 15-20 hjemmetilskuerne som hadde våget å trosse været. Det skulle for øvrig bevises at hvite gjennomvåte drakter overlater lite til fantasien…
Foto: Ulf Hansen
Alt i alt har sesongen så langt vært preget av spenning, underholdning og glede. Og slit. Da Øyvind Eide ble ansatt som hovedtrener før sesongen fikk han høre mye om bredden i stallen. Så langt er dessverre skadelisten den best besatte posisjonen i laget. Skade/sykdomslisten består for tiden av Ingvild Stensland, Melissa Wiik, Maiken Pape, Line Hauge. Vi har også hatt Cathrine Dekkerhus, Katrine Pedersen, Siri Nordeide Grønli og Trine Rønning ute på ulike tidspunkt i sesongen. I tillegg forlot Lise Klaveness, Mia Berdal Jahr, Marte Stenersen og Maia Daasvand oss før sesongen kom i gang.
I løpet av sesongen har vi fått et par nye keepere. Guro Pettersen har kommet fra Fløya, og hun er virkelig et navn for framtiden. Hun satser alt på å bli vår framtidige landslagskeeper, og da finnes det ingen bedre å konkurrere med enn Ingrid Hjelmseth. I tillegg har vi i løpet av året fått opp fire spillere fra egen rekruttstall. Njomza Shabani, Celine Granli, Hanna Maanum og IK Bjerke har alle fått kjenne på det øverste nivået i Norge.
Den mest profilerte overgangen i år må nok allikevel sies å komme fra tysk fotball. Den sportslige ledelsen i Stabæk trekker en ny kanin opp av hatten. Når sommervinduet åpnes i august er det ikke for å slippe ut dårlig luft. Det finnes nemlig ikke i klubben vår. Nei, når vinduet åpnes er det for å slippe inn et nytt friskt pust, av beste sort, fra øverste hylle. Leni Larsen Kaurin har 85 seniorlandskamper for Norge. Hun har tidligere spilt for blant annet Asker i Toppserien, og kjenner derfor godt til flere av spillerne våre fra før. I tysk fotball har hun vært innom Potsdam, Frankfurt og Wolfsburg. Hun har vært med på å vinne Bundesliga, og hun har kommet til kvartfinale i Champions League. Leni spiller offensiv midtbane og er kjent for en meget god innleggsfot. For tiden befinner Leni seg i Canada, der hun sammen med Lisa-Marie Woods spisser formen etter endt europeisk sesong. Vi ønsker Leni hjertelig velkommen, og kanskje vi får se henne i aksjon allerede hjemme mot Kattem lørdag 4. august.
Etter nevnte kamp mot Kattem blir det et opphold i Toppserien fram til 23. september. Dette er på grunn av fotball-VM for J20. Her er Stabæk spesielt godt representert. Ada Hegerberg, Andrine Hegerberg, Cathrine Dekkerhus, Ingrid Bakke, Caroline Graham Hansen og Ina Skaug har alle spilt jevnlig for dette laget, og vi satser på at alle skal ta turen til Japan for å kjempe for fedrelandet. Vi ønsker dem selvsagt lykke til.
Vi er på en måte litt glade for at det er lenge til neste kamp, i og med at troppen viser tegn på slitasje etter et tett og hektisk program så langt. Vi har et håp om å mønstre en tilnærmet skadefri tropp til første seriekamp etter pausen, for allerede da er det klart for seriefinale mot LSKKFK i deres gymsal. Har vi en skadefri tropp da, blir vi veldig vanskelige å slå. Og rett etter er det klart for Champions League igjen. Vi gleder oss. Fram til det får vi supportere forholde oss til hverdagen med striskjorte, havrelefse, sure kassadamer og gretne bussjåfører. Vi er litt over halvveis framme i årets sesong, men det er langt igjen. Heldigvis.