Vi står i snø og regn og solskinn sånn som nå

Vallhall rett før lagene kom på banen

Det er en strøken dag. Sola skinner og Chixa er klare til endelig å komme i gang med årets sesong. Vi er også klare. Vi tar på oss drakt, og selv om det er i midten av april er det definitivt shorts-vær. For en perfekt dag for fotball. Så må vi inn og ha innegym!

Men først et skår i gleden. To dager før seriestart er uhellet et faktum. Melissa Wiik skades på trening, og dersom det viser seg at det er korsbåndet som er røket, betyr dette at nok en sesong ryker for energibunten. Dette var en skade av den unødvendige sorten. Foten står fast under en klokkeren duell når ballen skal pirkes i mål. En typisk ”kunstgress-skade”, og ironien er at vanningsanlegget ble bestilt noen dager før dette skjedde. På en nyvannet bane hadde dette neppe skjedd. Vi ønsker Melissa god bedring, og samtidig velkommen til å stå sammen med oss på tribunen.

Selve definisjonen på déjà vu. Dette var i fjor, og historien gjentar seg. God bedring!

På tribunen var det mange kjente ansikter på kampdag. Alle våre skadde spillere hadde satt seg rett bortenfor oss, og blant disse satt også vår ferskeste fotballpensjonist; Lise Klaveness. Vi i UFQ vil gjerne benytte anledningen til å takke Lise for alt hun har betydd for klubben, både på og utenfor banen. Tusen takk for de utallige scoringene, for de mangfoldige målgivende pasningene, for de finurlige tekniske detaljene, til og med for den ekstra dragningen som så ofte har sendt Kristy rett i offside når pasningen omsider kommer. Og tusen takk for din passion. I tillegg til den sportslige rollen har Lise også tatt et stort ansvar for de yngre på laget, og hun har delt av sine erfaringer på treningsfeltet og i garderoben. I tillegg har hun hatt noen fantastiske blogger på stabak.no, der hun har snakket varmt om både medspillere, trenere, ledere og supportere. Dine overveldende positive tilbakemeldinger er blant faktorene som har gjort det lett for oss å ønske å støtte dette laget, Lise. Og når vi nå så vidt har begynt å ymte frampå om comeback i Melissas skadefravær, er dette som en kompliment å regne. Vi har uansett all verdens respekt for din avgjørelse om å legge opp. Du vil bli savnet!

Eksempel på en jente som gir seg med all ære i behold. Husk at dersom du noen gang gjør comeback, så gjør det for riktig lag. Vi så et eksempel på det motsatte i Vallhall.

Et bilde av veien vi måtte gå fra inngangen til vår plass på tribunen.

Tilbake til dagens kamp. Etter en kjapp oppvarming på Onkel Blaa satte vi oss på bussen på Bekkestua. Dagens reise var en gratistur i regi av Stabæk Support, og etter tjue minutters kjøretur var vi på plass ved den mørke gymsalen. Det er tydeligvis ingen som har fortalt Slumsøstrene fra Oslo Øst at fotball er en utendørsidrett. Vi har fått en langside for oss selv, og etter å ha blitt geleidet gjennom en labyrint som snirklet seg fram og tilbake på langsiden, kom vi fram til feltet vårt. Men det var kanskje passe at vi måtte gå tre ganger så langt som det som var nødvendig. Når det er innegym er det greit med litt oppvarming.

Våre motstandere på motsatt langside.

Det ble sagt at Klanen skulle mobilisere til denne kampen. De lyktes vel ikke helt, men det var tross alt bedre oppmøte enn vi er vant til på motsatt tribune. De rundt 25-30 stående trygdemisbrukerne hadde med seg ett megaflagg, og det var det. De prøvde tidvis å yppe seg med synging, og når sant skal sies så gjorde de seg ikke helt bort heller. Vi tror det var et uheldig tidspunkt for Klanen å møte oss, i og med at de er kjent for å miste motet i motgang. Hadde de kunnet starte sesongen med et par-tre kamper mot svakere lag, og kanskje med noen trepoengere under beltet, så ville de enkelt og greit ha tålt å tape mot Stabæk. Når de derimot debuterer i Toppserien med å få bank på banen så vel som på tribunen, tror vi dessverre at Klanens engasjement blir kortvarig. Det er i så fall synd, for vi trenger flere supportere som lager liv i Toppserien. 

Norges beste lag. Men hvem er egentlig hun til venstre med grånende hår og kinnskjegg?

På banen var det ett og et halvt lag. Det hele laget var klart best. Chixa cruisa inn til en komfortabel 5-1 seier. Når det er sagt synes vi VIF overrasket. Vi hadde ikke regnet med at de skulle spille seg til såpass mye som de tidvis gjorde. Derimot manglet de mye på den siste tredjedelen, så det var ikke ofte de klarte å spille seg til store muligheter. Dette er selvfølgelig mye på grunn av vårt bunnsolide forsvar; for dagen bestående av Siri, Trine, Toril og Ina. Framover var dette på mange måter nykommernes dag. Ada med tre scoringer og Ingvild med to målgivende og en scoring. I tillegg satte kaptein Katrine inn dagens første. To målgivende fra Caroline er også notert i dagens protokoll. Både på tribunen og på banen ble kampen definitivt avgjort det siste kvarteret. Flaue sangtilløp fra Klanen dro oss i gang i en 20 minutters versjon av Horto Magico. Samtidig overkjørte Chixa sine motstandere på banen.

Neste kamp er førstkommende lørdag mot Sandviken på Nadderud. Vi gleder oss allerede. Og bare for å ha nevnt det; Røa imponerte ingen i dag!