”Tap og vinn med samme sinn.”
For noe tull. For noe politisk korrekt ralling. For noe bakstreversk svada. Det finnes neppe noen som driver konkurranseidrett på høyt nivå som står for dette utsagnet. Spør Northug om han er fornøyd med en femtendeplass i NM. Spør Marit Bjørgen om hun er fornøyd med å tape Tour de Ski mot Kowalczyk. Eller spør Chixa om de er fornøyde med 1-3 mot LdB Malmö. Mer om dette litt senere.
Audun grublet stadig over hvordan han skulle oppnå sitt store mål: Å dingle med beina.
I forkant av årets sesong hadde vi brukt mye tid på å øve inn ny positur for forsangeren.Malmö er grusomt langt unna, så vi var rimelig happy da vi fant ut at kampen skulle spilles i Göteborg (selv om ikke alle turdeltakerne var klar over dette ved avreise). Dette er jo bare et parogtredve mil unna; eller en svipptur for UFQ å regne. Gruppen hadde planlagt turen godt, og vi hadde klart å fylle opp tre biler. Dessverre oppsto det, som en direkte konsekvens av Murphys lov, sykdom hos den ene sjåførens familie, så noen av gutta ble igjen hjemme. Men vi var da likevel sju karer med fotball-abstinenser som tok turen for å støtte Chixa mot en motstander som er kvalifisert til kvartfinale i Champions League. Vi dro dit for å stå, og vi dro dit for å synge. I hvert fall hvis vi tøyer definisjonen av sang litte grann.
Jeg ber herved kvinnen i den andre enden om unnskyldning. Jeg trodde det var hun som var trasig.Avreise fra Bærum var mellom 8 og 9 en gang, og første stopp var Strömstad. Delt agenda på dette stoppet; vi skulle selvsagt harryshoppe litt (check!) og vi skulle prøve å få kjøpt litt pyro for å skape stemning (fail!). Selv øst for Kjølen er det vrient å få tak i pyroteknikk, men bilene ble i hvert fall fylt opp av fluidium. Da var neste stopp Göteborg, og turen var rimelig begivenhetsløs. Et par gullkorn dukket opp, som for eksempel da den ene turdeltakeren fortalte om da han mistet førerkortet i Sverige for noen år siden. Dette fikk han til å høres ut som en Norvegia-reklame (”da måtte jeg ringe Pappa, som måtte ringe advokaten sin…”)
Ankomst til Ruddalens Idrottspark snaut tre kvarter før kampstart. Etter mye leting fant vi også ut hvilken inngang vi måtte bruke (det var den uten piggtrådgjerder). Noen prøvde lykken hos Hellstrøm i kiosken, men med hans effektivitet ble det ikke mange som rakk en matbit før kampen. En av de som bestilte mat måtte inhalere burgeren sin for å rekke kampstart. Ingen hadde forresten valgt riktig fottøy til turen fra klubbhuset til banen. Det er sjelden man har med seg kombinasjonen sjøstøvler, brodder og skøyter når man skal på fotballkamp.
Her var det glatt! Tenker jeg strør litt.Noen blåmerker, hjernerystelser og våte klær og sko senere var vi på tribunen. Ved siden av banen var det en kunstisbane hvor det ble arrangert skøyteløp. De klarte til dels å kompensere for vår manglende pyro ved å bruke startpistolen titt og ofte. OK, kanskje ikke helt det samme. Allerede før kampen var det dessuten klart at vi ville få litt motstand på tribunen. Det var ikke snakk om tilreisende Malmö-supportere. Dette var local lads. De holdt ikke egentlig med Malmö, men sang litt for å fyre opp oss. Som om det er nødvendig!
Bjørn var litt sent ute, og falt på vei til tribunen.
Per-Åke nektet fortsatt å bruke OMO Color når han vasket dommerdrakten sin.Ingen drømmestart på kampen. Etter et halvt minutt måtte vi plukke den første ballen ut av egen not. En scoring av den litt billige sorten, men 1-0 til svenskene. Så tok Chixa over. Etter hvert kom også utlikningen, etter at svenskene på en ganske klønete måte klarte å legge ballen i eget mål. De ble selvsagt presset av våre angripere, men situasjonen så en smule spesiell ut. Fram til en drøy halvtimes spill var det de Blaa som førte kampen og skapte klart mest. Etter dette overtok svenskene mer og mer, og de fikk også med seg en scoring til før den mannlige dommeren med sports-BH-dommerdrakt blåste av for pause.
Vi lette og lette, men Bernt Hulsker var faktisk ikke å finne noe sted.Vi satte ut på en ny ekspedisjon med livet som innsats, og igjen befant vi oss i klubbhuset. Hellstrøm fikk virkelig kjørt seg, for nå var det kø i kiosken. Og kongen av multitasking hadde virkelig noe å slå seg på brystet for, i og med at han nesten klarte å betjene halvparten av køen før pausen var over. Han demonstrerte også at han ikke visste forskjell på potatismos og pommes frites. Potatismosen var uansett så tørr at den kunne ha blitt forvekslet med potetchips.
Dessverre fungerte ikke alt som det skulle på banen i andre omgang heller. En ball til måtte plukkes ut av eget nett før kampen var over, og vi ble sendt hjem med 1-3 i bagasjen. Og det er her vi kommer inn på overskriften. ”Tap og vinn med samme sinn.” Hvem gjør det? Er det ikke bare på Steinerskolen man har den type tilnærminger? Det var da ingen, verken laget eller de tilreisende, som tok dette som en seier? Vi tapte kampen fullt fortjent, men vi som så kampen er også klar over at nivået til våre motstandere absolutt ikke er uoverkommelig. Og det lover jo vanvittig bra for sesongen som kommer.
Chixa hadde ikke dagen, og det er helt greit. Mange av spillerne har vært travle med landslagsoppdrag, noe som tar på. Malmö stilte med et svært rutinert lag, hvor den yngste spilleren var 23 år gammel. Til sammenlikning stilte Chixa med 5 spillere fra 18 år og nedover. Øyvind Eide mener også at treningen var i overkant hard på fredag, og at ikke alle var tilstrekkelig restituerte. Allikevel er det mye å ta med seg fra denne kampen. Vi fører kampen i en halvtime. Vi ser ting vi er gode på, vi ser mange gode prestasjoner og vi ser områder der det er forbedringspotensiale. Og vi har gjennomført to treningskamper med motstand på høyt internasjonalt nivå.
Chixa gikk respektløst inn i alle dueller mot spillere av høy internasjonal standard.Vi tok fatt på hjemturen. Denne gangen var det stopp på Nordby kjøpesenter. Drikkevarene ble kjøpt på vei ned, og nå var det matvarene som sto for tur. I og med at vi hadde vært på veien i drøyt 10 timer var det også på tide med en kjapp middag. Vi var tilbake i Bærum ved 21-tiden.
Tap og vinn med samme sinn. Det kommer aldri til å skje. Men det betyr selvsagt ikke at vår interesse og vårt engasjement avtar. Tvert imot, vi er ikke medgangssupportere heller. Vi har også en jobb å gjøre, og et tap denne gangen betyr at vi må støtte laget litt bedre neste gang. Vi må synge litt høyere, litt oftere og litt mer variert. Vi må hoppe og sprette, lage liv, rope på dommeren og være spydige mot motstanderne. Og omvendt. Selvfølgelig hadde det smakt bedre med en seier, men på den annen side har vi blitt rimelig bortskjemte med tanke på det sportslige.
”Alltid. Uansett!” betyr noe for oss alle. For vår del betyr det at vi skal stå. Og aldri gå. For bakom skyene er himmelen alltid blaa. Vi gleder oss til sesongen 2012!
Kjente og kjære eksponenter for parolen «Tap og vinn med samme sinn». For disse er det en livsstil.
