Norgesmestere!
Det er ikke til å tro. For en syk kamp! For en vanvittig regi! Kan det gjøres mer spennende?
Norgesmester 2011
Endelig var dagen her. Et av sesongens store mål. Etter en sesong med både opp- og nedturer skulle Chixa vise hva som bodde i dem. Vi har vært vitne til to seiere over Røa, seier over Frankfurt hjemme og en thriller av en semifinale i køppen borte mot det laget vi har svakest innbyrdes statistikk mot. Vi har også opplevd hjemmetap mot Arna Bjørnar, 0-0 mot Grimstad og et forsmedelig tap i fjøset som kalles LSK-hallen. På tribunen har vi sunget ut et par tusen tyskere, men vi har også til tider hatt svakt oppmøte på Nadderud. Uansett; seriesølvet var allerede i boks, Champions League-deltakelse for neste sesong var sikret, og nå var det bare en ting som gjaldt: Ta hjem bøtta!
Chixa har jobbet mot dette i flere år. Trening hver dag, enten med laget eller egentrening. Alt gjøres av ren spilleglede; det er ingen millionlønninger her. Glede over spillet, laget, trenerteamet, støtteapparatet og, forhåpentligvis, supporterne. Stabæk er klubben der vi kjenner hverandre, og der alle prøver å bidra på sitt vis. Og ingenting er mer givende for supporterne enn å få den feedbacken som vi får fra Chixa. Det gir oss motivasjon til å være med. Alltid. Uansett!
UFQ har jobbet mot dette langt kortere tid. Men helt siden finaleplassen ble sikret i september, har prosessene vært i gang. Verving av medlemmer, skriving av sanger, forslag til tekstbannere og annen tifo - hva skal vi lage til Roger? Skal vi disse Røa? (Selvfølgelig) Skal vi lage noe ubetinget støttende? (Trengs ikke, vi støtter ved sang og trøkk i stedet). Innkjøp av en ny venninne, som vi for anledningen kledde i rødt, anskaffelse av konfettikanoner, design og produksjon av skjerf, the list goes on…
”Røa Support” (catchy name) har varslet krig på tribunen. Ryktene om allianse med Brannsupportere florerte. Vi synes det er bra at noen prøver å gi oss motstand på tribunen, men dersom de tror en allianse med Bataljonen er veien å gå, da har de mye å lære og vi lite å frykte. Forståelsen for supporterkultur er i så fall ikke-eksisterende. Men de dro jo med seg noen barnelag og noen pinlige plastklappere. De mener visst de ga oss kamp også.
Første omgang varte i omtrent 45 minutter, og inneholdt en hands. Moving on.
I andre omgang fikk vi et gjensyn med en vi ikke hadde sett på banen på seks uker: Trine Rønning. Selv om hun spilte i en relativt uvant posisjon, er det ikke tvil om at denne dama er lagd for store anledninger. Med en vinnerskalle som mange bør misunne henne - og en kompromissløs spillestil - var hun sterkt medvirkende til at Stabæk begynte å spille fotball i andre omgang. Målgivende pasning til 2-2 og scoring på vår første straffe er fasit i matchprotokollen. Heltestatus er fasit hos oss. Det står ingen steder at hun spilte med smerter hvert sekund, men det gjorde hun. Og måten hun mishandlet vår nyinnkjøpte venninne på sikrer en ekstra stjerne i boka vår. ”Ho fækk’en i toern!” Priceless! Preget banketten i minst like stor grad som hun preget kampen.
Caroline Graham Hansen. 16 år gammel og spiller som en veteran. Perleinnlegg til 1-1. Helt OK å misse straffe når man gjør et bra forsøk. Trygg nok på egne ferdigheter til å vite at dette allerede er lagt bak henne, og forhåpentligvis er hun klar til å ta en straffe neste gang sjansen byr seg. Er langt fra den eneste av Chixa som har bommet på straffe i år. Hun får stadig lukrative tilbud fra utlandet, men har signalisert at hun ikke vil ut for tidlig. Det tyder på at hun viser samme smartness og forståelse utenfor banen som hun gjør på. Hun har absolutt vært en av våre beste i år. Denne jenta kommer til å nå langt og lengre enn langt!
Katrine Pedersen. Kaptein Katrine. Utligner på overtid av overtiden. Kriger ballen i mål og sender Stabæk Support til himmels. Ikke første gang hun scorer mot Røa i år. Står fram og tar ansvar på en forbilledlig måte. Har selvtillit nok til å sette straffen midt i mål i straffekonken. Utrolig flaut hvis keeper blir stående, men herlig når den treffer nettmaskene og keeper kaver ved stolperoten. Årets spiller i Danmark og flere landskamper enn noen andre dansker. Og veldig Blaa.
Kristy Moore. Our blue kangaroo. Er der når det gjelder, og årets toppscorer finner nettmaskene igjen i årets siste kamp. Har scoret mange viktige mål i år, men ingen er vel viktigere enn dette. Neste mål må være å bli tidenes toppscorer i Toppserien. Vi tror det vil skje!
Når noen virkelig har lyst til å danse, da tar de ansvar selv. Så da Siri Nordeide Grønli gikk fram mot straffemerket og la fra seg ballen, da hadde hun allerede bestemt seg for at den skulle i mål. Et slengkyss til keeper, og så var hun satt ut. Det hadde vi også blitt. Årets første scoring ble det siste som skjedde i årets køppfinale. Det var første gang vi ledet kampen, men det holder jo, det. Hun innfrir med en dans av Siri-klasse, og hun var et stort smil resten av kvelden, i likhet med sine lagvenninner. Utropt som matchvinner, men – med all respekt – det var hun ikke.
Siri setter det avgjørende straffesparket
Ingrid Hjelmseth er verdens beste keeper. Vi har sagt det før, og vi gjentar det nå. Bak det beskjedne smilet lurer en konkurranseinnstilling som få kan matche. Vi er ikke enige i karakter 8 som Budstikka ga henne. I våre øyne var det en soleklar tier. Går riktig på alle straffene, og redder i utgangspunktet begge målene også. Kun uflaks og ulovlige håndberøringer gjør at Røa scorer. Lørdag var Ingrids dag, og hun mottok en høyst fortjent utmerkelse som beste spiller i cupfinalen under banketten. Og vår klare matchvinner.
Noen nevnt, men ingen glemt. Vi hyller dere alle, og takker dere for nok en fantastisk sesong. Det er allikevel en som fortjener ekstra omtale. Han kom til oss en kald vinterdag. Under første treningskamp tok han seg tiden til å gå runden og håndhilse på hver enkelt tilskuer. Under hans ledelse har vi fått gull, sølv og gull. Roger Finjord har alltid hatt tid til en prat. Han er alltid mottakelig for tilbakemeldinger på treningsfeltet, men det er allikevel aldri tvil om hvem som er sjefen. Han brukte 37 år på å komme seg vekk fra Finnmark, men ikke mer enn to år på å komme seg tilbake igjen. I mellomtiden har han skrevet seg inn i Stabæks historiebøker med gullskrift. Et tekstbanner kan aldri beskrive vår takknemlighet, og derfor ble det noe flåsete ”Takk, Rogesj. Hils reinsdyran!”
Roger, vi vet du har tatt et valg, og vi respekterer deg for det, men vi må allikevel komme med følgende påstand: Når du velger å forlate dette laget, da kan du vel ikke være helt ved dine fulle fem? Vi vet at du uansett alltid vil være Blaa.
Tusen, tusen takk for alt du har gitt oss i to år. Vi sees ved neste korsvei!
Takk for i år!
