Ein Jägermeister bitte, ein Jägermeister schnell!

Stabæk skal til Euråpa, hurra, hurra.

Til Tyskland, faktisk. Nærmere bestemt Frankfurt. Maks uflaks i trekninga, men det er ikke noe vi kan gjøre noe med. Etter 1-0 på Nadderud uka før, kunne dette bli spennende så det holder. Hjemmekampen var legendarisk, og tribunen var innhyllet i røyk og blinkende lys supplert av UFQ.

Det var vel omtrent 20 blaa som dro nedover, og som hadde fått det for seg at Europa skulle lære bokstaven ”Æ”. Av disse var det 9 UFQ’ere, og vi hadde flere ting på agendaen. Vi hadde nemlig fått med oss at Tyskland var kjent for øl, schnaps og liberale skjenkeregler. Var det noen som sa ”prost”?

Tirsdag legger vi ut i samlet tropp for å sjekke utelivet i Frankfurt. Med oss har vi kjentmannen Helga, som gjorde seg kjent med STB-miljøet under Fjørtofts tid. Helga loser oss til en utendørsrestaurant, der de har øl i strie strømmer. Vi sitter og raller helt til vi blir relativt høflig anmodet om å komme oss videre. Det var visst ikke alle som var like begeistret for Stabæk-sangene som runget over hele kvartalet.

UFQ fant så veien til en av Eintracht Frankfurts stampøbber, Klapper 33. Her sto Olli bak spakene, og han hadde øl og Jägermeister i store kvanta. Vel måtte vi lære ham at en dobbel GT inneholder 8 cl gin, men bortsett fra dette kunne han jobben sin. Reiner var fast inventar i denne pøbben, og gjett om han var glad for å treffe oss. Regner med det blir lenge til neste gang den gamle alkisen får like mange gratis shots. Men vi fikk ham jo til å synge Stabæk-sanger, da. Han forsøkte i hvert fall.

Turreferenten skal avstå fra å skrive mer om denne kvelden. Ikke for å skåne noen, men skulle man skrevet mer, måtte man her benyttet annenhånds informasjon. Det neste minnet var fra hotellrommet morgenen etter. Her mottar man gratulasjoner som gårsdagens nest mest alkoholpåvirkete. Kudos til vinneren!

Kampdag. To ting er sikkert: Skal ta det betraktelig mer piano i dag, og ikke faen om mine frynsete fyllenerver skal vise seg i nærheten av Klapper 33.

Kampen er ikke gammel når tyskerne tar ledelsen. En litt billig målsjanse, men shit happens. Nå må vi score. Og vi får muligheten når vi noe senere får straffe. Straffe er som kjent som en halvsjanse å regne for STB (både Chixa og gutta), så det står fortsatt 1-0. Etter en kamp med spenning hele veien, blir vi slått ut etter 4-1. Det siste målet kom i siste minutt, og fram til det hadde det holdt med et blaatt mål for avansement. Tribunekampen blir vunnet suverent. Her er det kun ubetydelig motstand i form av skramling på noen lokk. Flaut for tyskerne; de er noen tusen. $$, i regi av UFQ, setter ny rekord, ved å stå igjen og synge i tre kvarter etter kampen. Farvel stemme.

Faen. Ute av Europa. Klein etter gårsdagen. På tide å farge byen blaa igjen.

Vi prøvde en annen restaurant på onsdagskvelden. Ikke spesielt vellykket. Da kelneren fikk et rungende ”beer!” som drikkebestilling, gikk alt galt. ”Ziss iz a tradizzional German rezztaurant. We don’t zerve beer, only apple wine!” Helvete! Spise fort og komme seg videre.

Under et besøk på nærmeste cocktailbar forsvinner det første forsettet. Det blir raskt tydelig at her tar vi det ikke piano allikevel.

En time eller to senere stenger uteserveringen på TLC Cocktailbar. Da ryker forsett nummer to. Klapper 33 neste. Here we go again. Olli har tatt ferie og er erstattet av Ralf, og klientellet er klart bedre enn gårsdagen. Ellers er alt akkurat det samme. Ein Jägermeister bitte, ein Jägermeister schnell. Don’t mention the war! Hjem til nachspiel. Hvem er dette sitt rom? Hvor er skoene mine? God natt!

Torsdag ble Blaamandag på flyplassen. Forsinkelser og faenskap. Men vi kom oss hjem til slutt. Uten stemmer, uten avansement. Tynnere lommebøker og en STB-opplevelse rikere. Og vi fikk lært mange tyskere ”Æ”.

Vi er med neste år også. We are the real SS!

Prost!

 

---